FAKTA: Hagelupin/jærlupin/sandlupin

FAKTA: Hagelupin/jærlupin/sandlupin

Hagelupin er fra gammelt av en kjær hagestaude som tidligere fantes i mange hager. Villig, vakker og fargerik. Men den som er rent for livsglad og spredningsdyktig, kan komme til å slite med et dårlig rykte. Veien fra velvillig hageplante til fryktet veikantugress, med retning inn i skog, ut over blomsterenger og dyrket mark, har vært kort.

Hagelupin ble sådd, i god mening, langs veiene for å holde på jorda.

Er frøkapslene fremdeles lukket, klipp av stenglene og kast dem, så unngår du at flere sår seg i år.
Er frøkapslene fremdeles lukket, klipp av stenglene og kast dem, så unngår du at flere sår seg i år.

I ettertid har man bittert erfart at dette ikke var det lureste. Tiltak er satt i gang med rydding og slått, men det koster og hagelupinen vet å bite fra seg. Den vokser tett i tett og i tillegg endrer plantene jorda til å bli rik på nitrogen. Dermed blir det verken plass eller riktig jord for de opprinnelige villblomstene – de fleste forsvinner helt. Hagelupinen lager haugevis av frø og disse kan overleve 50 år i jorda. Hvis de får fortsette å frø seg vil de til slutt ta over store områder.

Kanskje kan du hindre noen frø fra å falle til marken? I egen hage og kanskje de som vokser i nærheten av der du bor? På Østlandet og sørover er det i seneste laget å begrense spredningen av lupin i år, men for deg som bor lengre nord er det ennå tid til å fjerne frøstandene.

Du kan fortsette å ha lupin i hagen din, men du må sørge for at den holder seg der! Og det er ikke lov å dele denne stauden med andre lenger. Utplanting er altså forbudt. Dett
e gjelder også i private hager.

Noen som bor nær skog og naturarealer har bestemt seg for å fjerne sine lupiner, for å sikre at de ikke bidrar til uønsket og utilsiktet spredning. Ved fjerning er det veldig viktig at du følger anbefalingene under. Hagelupin er avfall – ikke hageavfall og skal ikke i komposten.

Botanisk navn: Lupinus polyphyllus

Familie: Erteblomstfamilien

Opprinnelse: Vestlige deler av Nord-Amerika

Spredningsmåte: Spres hovedsakelig med frø, hver plante kan få hundrevis av frø som kan leve i 50 år. Kan også spredes med biter av jordstengler.

Lupinfrø kan leve i jorda i 50 år.
Lupinfrø kan leve i jorda i 50 år.

Invaderer: Alle typer skrotemark, spesielt veikanter og ved elvebredder. Potensial for videre spredning langs vassdrag.

Håndtering: Minimum å fjerne frøstander for å hindre ytterligere spredning. Ved fjerning, grav

opp planten og lever dem ved et gjenvinningsanlegg for hageavfall. Følg opp med fjerning av frøplanter som spirer.

Utbredelse: I alle landets fylker. Få forekomster i Finnmark. Artsdatabankens kart

Fordypning: Artsdatabankens faktaark om hagelupin

Spesielle kjennetegn: Nitrogenfikserende bakterier på røttene bidrar til å endre næringsstatus i jorda.

Forvekslingsarter: Jærlupin (Lupinus perennis)/og sandlupin (Lupinus nootkaensis) formeres bare ved frø, men er som hagelupin forbudte arter og håndteres på samme måte. Forvekslingsartene er først og fremst utbredt på Sør-Vestlandet, men har stort potensiale for å bre seg videre. Sandlupin er et alvorlig problem på Island der enorme bestander dekker hele fjell.

Les også: Begrens lupinene

Les også: Sikre hageavfallet