FAKTA: Hagelupin/jærlupin/sandlupin

FAKTA: Hagelupin/jærlupin/sandlupin

Hagelupin er fra gammelt av en kjær hagestaude som tidligere fantes i mange hager. Villig, vakker og fargerik. Men den som er rent for livsglad og spredningsdyktig, kan komme til å slite med et dårlig rykte. Veien fra velvillig hageplante til fryktet veikantugress, med retning inn i skog, ut over blomsterenger og dyrket mark, har vært kort.

Hagelupin ble sådd, i god mening, langs veiene for å holde på jorda.

Er frøkapslene fremdeles lukket, klipp av stenglene og kast dem, så unngår du at flere sår seg i år.
Er frøkapslene fremdeles lukket, klipp av stenglene og kast dem, så unngår du at flere sår seg i år.

I ettertid har man bittert erfart at dette ikke var det lureste. Tiltak er satt i gang med rydding og slått, men det koster og hagelupinen vet å bite fra seg. Den vokser tett i tett og i tillegg endrer plantene jorda til å bli rik på nitrogen. Dermed blir det verken plass eller riktig jord for de opprinnelige villblomstene – de fleste forsvinner helt. Hagelupinen lager haugevis av frø og disse kan overleve 50 år i jorda. Hvis de får fortsette å frø seg vil de til slutt ta over store områder.

Kanskje kan du hindre noen frø fra å falle til marken? I egen hage og kanskje de som vokser i nærheten av der du bor? På Østlandet og sørover er det i seneste laget å begrense spredningen av lupin i år, men for deg som bor lengre nord er det ennå tid til å fjerne frøstandene.

Du kan fortsette å ha lupin i hagen din, men du må sørge for at den holder seg der! Og det er ikke lov å dele denne stauden med andre lenger. Utplanting er altså forbudt. Dett
e gjelder også i private hager.

Noen som bor nær skog og naturarealer har bestemt seg for å fjerne sine lupiner, for å sikre at de ikke bidrar til uønsket og utilsiktet spredning. Ved fjerning er det veldig viktig at du følger anbefalingene under. Hagelupin er avfall – ikke hageavfall og skal ikke i komposten.

Botanisk navn: Lupinus polyphyllus

Familie: Erteblomstfamilien

Opprinnelse: Vestlige deler av Nord-Amerika

Spredningsmåte: Spres hovedsakelig med frø, hver plante kan få hundrevis av frø som kan leve i 50 år. Kan også spredes med biter av jordstengler.

Lupinfrø kan leve i jorda i 50 år.
Lupinfrø kan leve i jorda i 50 år.

Invaderer: Alle typer skrotemark, spesielt veikanter og ved elvebredder. Potensial for videre spredning langs vassdrag.

Håndtering: Minimum å fjerne frøstander for å hindre ytterligere spredning. Ved fjerning, grav

opp planten og lever dem ved et gjenvinningsanlegg for hageavfall. Følg opp med fjerning av frøplanter som spirer.

Utbredelse: I alle landets fylker. Få forekomster i Finnmark. Artsdatabankens kart

Fordypning: Artsdatabankens faktaark om hagelupin

Spesielle kjennetegn: Nitrogenfikserende bakterier på røttene bidrar til å endre næringsstatus i jorda.

Forvekslingsarter: Jærlupin (Lupinus perennis)/og sandlupin (Lupinus nootkaensis) formeres bare ved frø, men er som hagelupin forbudte arter og håndteres på samme måte. Forvekslingsartene er først og fremst utbredt på Sør-Vestlandet, men har stort potensiale for å bre seg videre. Sandlupin er et alvorlig problem på Island der enorme bestander dekker hele fjell.

Les også: Begrens lupinene

Les også: Sikre hageavfallet

 

Alternativer

Mange av plantene som er blitt forbudt har gode egenskaper, sett fra et hageperspektiv. De er frodige, tiltrekker insekter, dekker godt, har riktig farge, eller andre kvaliteter som gjør det vanskelig å fjerne dem fra hagen. For at det skal bli lettere å fjerne dem, kommer vi her med forslag til gode alternativer. Planter som kanskje har like gode egenskaper, men som er mindre hissige mot naturen vår.

NAVN

 KLIMASONE 

 HØYDE 

 BLOMSTERFARGE 

 BLOMSTRINGSMÅNED 

 VOKSEPLASS 

ANNET

1. Purpurtorskemunn (Linaria purpurea) ‘Canon J. Went’ 75 cm Rosa mai-september Sol, veldrenert jord. Humlevennlig, selvsår seg.
2. Storhjelm (Aconitum napellus) H6-8 100 cm Blå, rosa eller hvite juli-september Sol–halvskygge Giftig
3. Storveronica (Veronica longifolia) H8 80 cm Blå, rosa, hvit juli-september Noe fuktig vokseplass Kultivarer med ulik blomsterfarge i lange aks
4. Praktridderspore (Delphinium) H6-8 120–200 cm Blå nyanser, rosa og hvit juli-august Sol–halvskygge Giftig
5. Søylenøkkeltunge (Ligularia stenocephala) H7 150 cm Gule juli-august Halvskygge, fuktig jordsmonn. Kultivaren ‘The Rocket’ er staselig og mye brukt
6. Prydkattehale (Lythrum virgatum) H6 80 cm Røde–fiolette  juli-september Sol, fuktig. Mange kultivarer, blomster i lange aks.
7. Kransveronika (Veronicastrum virginicum) H5 100-130 cm Hvit, rosa  juli-september Sol–halvskygge Deling, stikling. Flere kultivarer
8. Revebjelle (Digitalis) H8 100-150 cm Rosa eller hvite juli-august Sol–halvskygge Toårig og selvsår seg. Giftig.

Klikk her for en STØRRE oversikt over alternative stauder