Grunnstøtte foreslås fjernet

Grunnstøtte foreslås fjernet

I fremlagt forslag til statbudsjett for 2017 foreslår regjeringen at Hageselskapet, og en rekke andre organisasjoner, skal miste grunnstøtten fra 2018. Under gårsdagens høring i Næringskomiteen fremholdt Hageselskapets direktør, Tove Berg, at dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalelser om viktigheten av frivillighetens omfattende innsats.

Hageselskapets direktør Tove Berg

Her er Hageselskapets direktør Tove Bergs høringssvar:

I Statsbudsjett foreslås det at rammen for tilskudd til organisasjoner i Kapittel 1138, post 70 legges til Landbruksdirektoratet, og at grunnstøtte til organisasjoner fjernes fullstendig
fra og med budsjettåret 2018.

Kulturdepartementet, som overordnet departement for frivilligheten, foreslår at frivillige organisasjoner skal få en mindre andel av momsutgiftene kompensert i 2017 enn i 2015.

Forslagene står i sterk kontrast til Regjeringens egne uttalte målsettinger for frivillighetspolitikken. I regjeringserklæringen heter det at ”regjeringen vil forbedre momskompensasjonsordningen”.

Kulturdepartementet sier i sitt budsjettforslag at de vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner ved å styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkratiet.
Og, det er et overordnet mål at prosjektstøtte skal utgjøre en mindre andel av overføringene til frivillige organisasjoner.

Dette er i tråd med anbefalinger i en rapport fra KPMG fra april 2016, bestilt av Kulturdepartementet, og jeg siterer:

«Tilskuddsordningene bør åpne for søknader og tildelinger av flerårig støtte i en mye høyere grad enn det som gjøres i dag (…)

En mer utbredt bruk av flerårige støtteordninger og avtaler vil redusere ressursbruk på søknader, tilrettelegge for bedre og mer langsiktig planlegging, og legge grunnen for sterkere og mer selvstendige organisasjoner (…)

For driftsstøtte bør det bli mulig å søke for opptil tre år». Sitat slutt.

Dersom forslagene i statsbudsjettet blir vedtatt, vil de endre rammevilkårene for frivilligheten radikalt, og dermed også den norske velferdsmodellen.

Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i den norske samfunnsmodellen, som hjørnestein i både demokratiet og velferdssamfunnet.

Når økonomisk støtte gis i form av spesifikk prosjektstøtte, representerer dette en trussel for organisasjonenes frie stilling. Mister frivilligheten sin egenart skjer det på bekostning av demokratiet og velferden.

Risikoen for offentlig styring av frivilligheten er først en utfordring når offentlige støtteordninger utformes som bestillinger om at organisasjonene skal bidra til å realisere konkrete politiske mål.

For å unngå dette må andelen av offentlig støtte som gis som gis som grunnstøtte økes.

Frivillige organisasjoner trenger forutsigbare økonomiske driftsrammer som ikke er knyttet til enkeltprosjekter.

Organisasjonens kapasitet svekkes ytterligere når store ressurser brukes til å skaffe nye ressurser, og vi får et større fokus på å tilpasse oss de offentlige finansieringskildene, enn på våre egne formål og prioriteringer.

I 2014 ble disse utfordringene løst ved å inngå flerårige avtaler om grunnstøtte med 14 av organisasjonene i post 70, avtaler som nå er avviklet.

Vi ber om at ordningen med flerårige avtaler gjenopptas,
at Landbruks- og matdepartementets forslag til omlegging av grunnfinansieringen ikke støttes og at ordningen for momskompensasjon styrkes.

Jeg viser også til en felles uttalelse fra 19 berørte organisasjoner under kapittel 1138 post 70.

Se høringen her

Spol fram til 1.37.22