Grønnsaker i pallekarm

Grønnsaker i pallekarm

En pallekarm eller flere kan gjøre nytten som grønnsakshage. Med kantstein rundt og grus mellom kassene, blir grønnsakslandet lettere å stelle og penere å se på.

Planlegg

Før du begynner, sett utover kassene for å se hva som passer området best.

Før du går i gang med å grave bort gresstorva er det lurt å plassere kassene i terrenget. Her passet det best med 3+5, det ga en avrundet følelse mot veksthuset og resten av hagen. Hvordan en velger å plassere kassene blir en smakssak og avhenger selvsagt av plassen du har til rådighet. En av kassene fikk dobbel høyde, det gir mulighet til å dyrke litt andre vekster. Nok plass mellom kassene er også viktig, én trillebårbredde er målet som ble brukt i denne kjøkkenhagen.

Grunnarbeid

Det kan være fristende å legge ut duk mot ugress oppå gresstorva, sette opp kassene, helle i jord og så gå i gang. Men ikke gjør det. Det blir som å dyrke grønnsaker i store potter, med alt det innebærer av tørke, vanning, utskifting av jord og så videre. Ta deg jobben med å fjerne torva, så kan du dyrke i skikkelig hagejord i alle år som kommer. – Den er mer tørkesterk, inneholder mikroliv og ikke minst vil plantene i kassene få tilgang til vannet som er langt nede i bakken.

Når torva er fjernet, kan du sette ut kassene og begynne å bearbeide jorda. Under torva er jorda etter all sannsynlighet ganske pakket og hard, så her må det jobbes, spas, løftes og tilføres kompost. Den gir bedre jordstruktur, luftig jord og mat til mikrolivet.

Unngå ugress

Fest duken med hjørnebeslaget.

For å hindre at ugress etablerer seg mellom kassene og at grusen blander seg med jorda under, bør en dekke området med duk. Duken bør være solid og vevd slik at vannet renner gjennom (Mypex eller tilsvarende). Men den skal altså kun legges mellom og rundt kassene, ikke oppi. Bruk hjørnebeslagene på karmene til å feste duken.

Kant letter arbeidet

En steinkant som ligger plant med gresset, letter klippingen.

På utsiden av kassene graver du en renne som er dyp nok til at kantsteinen ender på samme nivå som plenen. Sørg for at du har nok duk å jobbe med. Legg først i duken og deretter litt grus. Så settes steinen på rekke og rad parallelt med kassa. Kantsteinene stabiliserer du ved å fylle i grus mot kassa. Sørg for å være nøye når du lager kanten. En plan overgang mellom plen og stein letter gressklipping rundt kjøkkenhagen. Stein som står over plenen skaper stor irritasjon og i verste fall kan det ødelegge klipperen.

Avslutning

Når kantsteinen er plan, klem jord til fra utsiden og så til med gressfrø. Eller bruk biter av gresstorva du fjernet først, for å gjøre kanten fin. Når gresset gror, vil steinene festes. Dersom du ønsker en dekordetalj, legg stein også inne i rammeverket. Om kjøkkenhagen ligger i hellende terreng, vil det også hindre grusen i å skli. Når all kantsteinen er på plass, fyll på med grus. Grusen vil synke litt etterhvert som den setter seg, så bruk nok. Grus kan bestilles i ulike farger og dimensjoner fra et pukkverk. Vil du spare fraktkosnaden kan du hente med egen henger, men påregn flere turer, grus er tungt. Dimensjonen som er brukt her heter 4–7. Skyll grusen fri for slam for å få fram fargen.

Vann og gjødsel

Jordtype og hva en dyrker, bestemmer hvor mye du må vanne. Nedbørsmengde vil selvfølgelig også påvirke behovet. Men blander du hagejorda med i pallekarmen fremfor å skille med duk, er blir vannbehovet vesentlig mindre.

Et lite vanningsanlegg kan være aktuelt om du er mye bortreist.

For å få god avling trengs næringstilførsel i en eller annen form. Det beste er å veksle mellom ulike typer gjødsel både gjennom sesongen og fra år til år. Dette er fordi de ulike plantene tar opp ulike næringsstoffer og fordi behovet varierer gjennom sesongen. Knollvekstene er eksempel på lite næringskrevende planter, mens kålvekstene, som produserer store mengder grønne blad, trenger mye næring. Midt på sommeren, når plantene vokser så det knaker, må vi gjødsle mye, mens tidlig om våren, når plantene er små og har lite bladverk, trenger de lite. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om gjødselmengder. Vi kan likevel si dette: Grunngjødsle alltid grønnsakhagen om våren. I tillegg trengs overgjødsling i løpet av sesongen. Litt flere ganger er bedre enn “skippertaksgjødsling”, plantene kan bare ta opp en begrenset mengde næring av gangen.

Dersom en dyrker økologisk og vil styre unna kunstgjødsel, har en fra gammelt av regnet med at 10 kg husdyrgjødsel per m2 gir full gjødsling. Det er drøssevis av gjødselprodukter å velge blant, men husk alltid å lese doseringsanvisningen på pakka. Et forslag kan være: hønsegjødsel og kukompost som grunngjødsling, kalksalpeter (nesten bare nitrogen) på høysommeren og deretter litt mer hønsegjødsel. Og når grøden er høstet, dyrk litt grønngjødselvekster som hakkes ned.

Verdt å vite!

  • Plasser alltid grønnsakhagen på den mest solrike plassen i hagen.
  • Veksle mellom ulike typer gjødsel, kunst- og organisk.
  • Tilfør kompost hvert år, det gjør jorda gradvis bedre.
  • Dyrk alltid gulrot og kålvekster under agrylduk. Det hindrer angrep fra sommerfugllarver og andre flygende insekter.
  • Vekstskifte: Aldri samme plante samme sted neste år. Helst fire år mellom hver gang.
  • Riktig planteavstand. Les på frøposen.
  • Bruk alltid statskontrollerte settepoteter. Kjøpes i hagesenteret.
  • Grønnsaker med lang dyrkningstid må fordrives inne med tilleggslys.
En dobbel pallekarm påmontert et pleksiglass fungerer nesten som et lite drivhus. Hengsler og en haspe besørger lufting.