Gjødsling og jordforbedring

Gjødsling og jordforbedring

Det kan være fristende å gi plantene en god porsjon gjødsel for å være sikker på at de får nok næring, men det er ikke alltid verken nødvendig eller fornuftig. Her har vi samlet tips og råd til hvordan du skal pleie jorden best mulig. For har du tenkt på at det egentlig er jorda vi dyrker?

Hvis vi går inn for å ruste opp jordas egen evne til å forsyne plantene med næring, kan vi spare mye gjødsel. Ved å forbedre jorda gjør vi det lettere for plantene å få tak i næringen de trenger. Det er lurt å drenere jorda der den er for våt, kalke dersom den er for sur og blande inn kompost, torv og liknende hvis den er moldfattig. Vi skal ta vare på jorda – arbeide den skånsomt for å unngå at den blir tett og kompakt og dekke den med organisk materiale for å beskytte mot utvasking når den ikke er i bruk. Dessuten må vi unngå å dyrke samme planter på samme sted hvert år. Det er sløsing med penger å bruke for mye gjødsel. Og bruker vi for mye av fosfor- og nitrogengjødsel, øker vi risikoen for forurensing. Husk at norske hager tilsammen dekker et område som er like stort som all dyrket jord i Rogaland. Samlet kan litt forurensing fra hver hage bli et stort problem. I tillegg kommer grøntarealer, idrettsanlegg og liknende. Her kan mye gjødsel forsvinne med drensvannet.

 

Gjødsle med måte

– Vit hvorfor du gjødsler.
– Gjødsle kun når det er nødvendig. God hagejord trenger som oftest bare en forsiktig gjødsling med nitrogen.
– Ta jordprøver og forsøk å finne ut årsaken dersom du er plaget av dårlig vekst. Det kan være andre grunner enn mangel på næring.
– Du bør bruke husdyrgjødsel og kompost til å gjødsle med. Da forbedrer du nemlig jorda samtidig.
– Forbedring avjorda – ved drenering, kalking, kompost og vekstskifte skaper et godt grunnlag for plantenes trivsel.
– Det er bedre å gjødsle lite og ofte, enn mye og sjelden.
– Det er ikke lurt å gjødsle i tørkeperioder. Da kan du svi plantene. Vent til like før det begynner å regne, eller før du skal vanne.

Plantenæring

Næringsstoffene som plantene trenger mest av, er nitrogen, fosfor, kalium, kalsium, magnesium og svovel. Ulike jordarter har ulikt innhold av næringsstoffer, og ulik evne til å holde på næring. Leirjord inneholder mye kalium, kalsium og magnesium og har stor evne til å holde på næringsstoffene. Sandjord er næringsfattig og har liten evne til å holde på næring. Morenejord består av ulike fraksjoner fra stein og sand til leire. Organisk jord, moldjord eller myrjord, er dannet av plantemateriale og inneholder mye nitrogen, men ofte lite kalsium og fosfor.

I gammel hagejord er det ofte så store reserver av fosfor at en kan sløyfe gjødsling med fosfor i noen år. I nye hager kan det være undergrunnsjord som trenger både kalk, gjødsel og humusstoffer, men det kan også være god matjord. I nye grøntanlegg kan jorda også variere mye, og her trengs det jordprøver.

Næringsstoffene

Nitrogen trengs det forholdsvis mye av, og hvis plantene får for lite, vokser de dårlig og får en lys grønnfarge. Men for mye nitrogen kan forurense naturen og gi dårlig overvintring for vekster som gjødsles for seint i sesongen. For mye nitrogen kan også gi skadelige stoffer i for eksempel salat. Det fører også til redusert kvalitet på mange produkter og mindre motstandskraft mot skadedyr og sykdommer. Kompost, planterester, husdyrgjødsel og belgvekster er gode nitrogenkilder ved siden av handelsgjødsel. Planterester og kompost er gode fosforkilder for hageplantene. Nitrogen og fosfor kan gi forurensningsproblemer når det gjødsles mer enn plantene bruker. Gjødslingen må derfor tilpasses plantenes behov for næringsstoffer. Næringsstoffene, særlig kalium og nitrogen, trenger plantene mest av når de er i sterkest vekst tidlig på sommeren. Magnesiummangel opptrer oftest på sandjord. Foruten de næringsstoffene som plantene trenger mest av, trenger de små mengder av omkring ti andre næringsstoffer, de såkalte mikronæringsstoffene. Bor, mangan og molybden hører til disse. Svært kalkrik jord og sandjord er utsatt for blant annet bormangel. Frukttrær, bærvekster og en del grønnsaker, spesielt kålrot, får ofte for lite bor. Til disse kan borholdig kunstgjødsel brukes. Mangan blir det sjelden mangel på i god hagejord, og molybdenmangel er som oftest ikke noe problem i andre planteslag enn blomkål.

Gjødsling og jordforbedring i ett

Vi trenger ikke alltid bruke kunstgjødsel eller husdyrgjødsel i hagen. Planterester, grasklipp, kvister, lauv, grønngjødsling o.l. kan gi jorda det meste av den næringen den trenger. På tyngre jord, eller der vekstsesongen er kjølig og kort, er det en fordel at plantematerialet er brutt ned til kompost før vi bruker det. I komposthaugen blander vi gras og grønnsaksavfall med mer nitrogenfattig avfall som kvister og lauv. Vi kan gjerne kjøre avfallet gjennom en kompostkvern først. Det er også fint å blande inn litt jord eller gammel kompost. Den ferdige komposten sprer vi om våren og arbeider inn i jorda.

Med grønngjødsling mener vi planter som dyrkes for å øke næringsinnholdet i jorda, samtidig som de forbedrer jordstrukturen.

Belgvekster er nyttige planter til grønngjødsling, fordi de tar nitrogen fra lufta. Vi kan så erter sammen med kålvekster, bondebønner sammen med poteter, eller hvitkløver under frukttrær og bærbusker (figur 3). Litt hvitkløver i plenfrøblandingen gjør at plenen ikke trenger nitrogengjødsling. Der vi skal ha grønnsaker året etter, kan vi gjerne dyrke bare grønngjødslingsvekster. Overdreven bruk av belgvekster har vist seg å gi høyt nitrogeninnhold i jorda og avrenning til vassdrag. Grasklipp er fint å dekke med mellom storvokste grønnsaker og rundt prydbusker, frukttrær og bærbusker. Et slikt dekke bør bare være noen få centimeter tykt. Det vil brytes ned etter hvert og tilføre jorda næring, samtidig som det beskytter jorda mot både å tørke ut og mot å slemmes til av regn. Dekket gjør også at ugrasfrø ikke spirer så lett.

Jordanalyser

Det er som oftest nyttig å ta prøver av hagejorda for å få vite kalktilstanden (pH) og innholdet av de viktigste næringsstoffene. Slike jordprøver er også svært nyttige ved anlegg av grøntarealer, og seinere for å bestemme den årlige gjødslingen. Jordas næringstilstand bør undersøkes med 5-10 års mellomrom.

Kalking

Vi oppgir surhetsgraden i jorda med et pH-tall som varierer fra 0 til 14, der 7 er nøytralpunktet. Jordas pH har betydning for hvor lett plantene får tak i næring. På leir- og sandjord er pH mellom 5,5 og 6,5 ideelt. I organisk jord kan pH være litt lavere, mellom 5,2 og 5,8. Så og si all jord trenger kalking.

Gjødseltyper

Husdyrgjødsel er verdifull for plantene. Den er et allsidig gjødselslag som vi også kan bruke i komposten og som jordforbedringsmiddel. Fersk gjødsel (bløtgjødsel) fra storfe inneholder 0,4 – 0,5 prosent nitrogen, hvorav ca. halvparten er tilgjengelig for plantene på kort sikt, ca. 0,08 prosent fosfor og ca. 0,35 prosent kalium. Sauegjødsel inneholder ved samme tørrstoffinnhold mye mer næring enn storfegjødsel. Hønsegjødsel er spesielt næringsrik, med mange ganger høyere næringsinnhold enn fersk storfegjødsel, og må brukes forsiktig for å unngå sviskader.

Kunstgjødsel er framstilt industrielt. Den løser seg lett opp i vann, slik at næringsstoffene kan tas opp av plantene. Sterkere gjødsling enn det plantenes behov tilsier, øker risikoen for utvasking av næringsstoffer. Næringsstoffer som er tilgjengelige for plantene er like utsatt for utvasking enten de stammer fra kunstgjødsel eller fra husdyrgjødsel eller annen organisk gjødsel. Bruk av ammoniumholdig kunstgjødsel fører til at jorda blir surere. Kalksalpeter, som er kalsiumnitrat, har derimot en svak kalkingseffekt.

Gjødslingsråd

Grasbakke og natureng bør gjødsles lite med nitrogen, ellers vil mer næringskrevende planteslag konkurrere ut de vekstene vi gjerne vil ha.
Prydbusker, trær, bærvekster og frukttrær bør stå i åpen jord de første årene etter planting, ellers kan graset ta mye av næringen og hemme veksten.
Grønnsaker kan klare seg med husdyrgjødsel eller kompost, men som oftest vil de trenge noe kalksalpeter eller grønngjødsel i tillegg.

 

TIPS: Hageselskapets medlemmer får gratis tolking av jordprøver i et samarbeid med Eurofins.