Frø: Selvlaget er vellaget

Det er ikke vanskelig å høste frø. Selv om plantene kan være svært for- skjellige, er prinsippene de samme. Med litt trening kan du høste og dyrke frø fra all verdens planter. Foto: Marianne Utengen / Pixabay

HVA ER ET FRØ? Et frø er et embryo av en plante, innkapslet i en kappe med litt energi. Frøet er resultatet av en forplantingsprosess som starter med blomstring før befruktning og ender opp i et frø som vokser og modnes på morplanten.
HVA ER ET FRØ?
Et frø er et embryo av en plante, innkapslet i en kappe med litt energi. Frøet er resultatet av en forplantingsprosess som starter med blomstring før befruktning og ender opp i et frø som vokser og modnes på morplanten.

 

Frø er resultatet av den klassiske historien om blomstene og biene. Altså ikke i overført betydning, men versjonen der bien faktisk overfører pollen fra én blomst til en annen og hvor befruktningen resulterer i frø –grunnlaget for all verdens planter.

Hvor er frøet?

Å høste frø er ikke nødvendigvis intuitivt. Typisk kan vi finne en oppblåst kapsel der den avblomstrede blomsten satt, men hvor er frøene?

Noen planter har ikke frø, tørre blomsterblad kan likne på frø og frøene kan allerede ha rukket å fly sin vei. Det kan også være forvirrende at frø varierer veldig i størrelse: Fra de minste orkidéfrø, hvor det går én million frø på grammet, til verdens største, Coco de mer, som kan veie opp mot 20 kg!

For uerfarne frøsankere kan det også være vanskelig å vite når frøene er høsteklare. Det er ingen som gjenkjenner frøene til alle planter, men når vi høster frø fra mange forskjellige arter, opparbeider vi oss etter hvert en kompetanse som gjør sankejobben lettere. Vi forstår plantene bedre og lærer hvordan frøene ser ut når de er høsteklare. Men for å komme dit, kan det være lurt å begynne med de enkleste frøene.

KLASSISK Frøene fra kurvblomstene sitter tett i tett i en kurv. Er frøene våte ved høsting, må de tørke godt før innlagring.
KLASSISK Frøene fra kurvblomstene sitter tett i tett i en kurv. Er
frøene våte ved høsting, må de tørke godt før innlagring.

Ta frø

Store frø er enkle å høste og dyrke, vi gjenkjenner dem umiddelbart og skjønner når de er modne. De er generelt lette å lykkes med, noe som gjør dyrkingen morsom. Solsikke er selvskreven for nybegynneren. Dernest er blomkarse, agurkurt, ringblomst og pyntekorg veldig enkle å ha med å gjøre. Så snart en blomst er avblomstret begynner frøene, som vi gjenkjenner fra frøpakkene, å utvikle seg. Når de er høsteklare faller de av enkeltvis, rett ned i hånden din.

frøpose TIPS: Her kjøper du Hageselskapets frøposer til egne frø

Mindre frø sitter gjerne i en kapsel, for eksempel valmuefrø. Kapselen kan ha svært mange former, men høstetidspunktet er det samme: frøene er modne når kapselen er brun eller svart. Rist frøene ut av kapselen eller ta inn hele kapselen. For å sikre holdbarhet og god spireevne er det viktig å hindre at frøene mugner under lagringen.

Tørk frøene eller kapslene på bakepapir en uke eller to før de legges i et kaffefilter, tepose, konvolutt, selvbrettet frøpose eller liknende. Husk å merke med navn og dato.

Hva kan høstes?

Å dyrke klematis fra frø kan ta opptil tre år. Etter langvarig kjølebehandling kan selve spiringen ta 30-270 dager.
Å dyrke klematis fra frø kan ta opptil tre år. Etter langvarig kjølebehandling kan selve spiringen ta 30-270 dager.

Vi kan høste frø fra alle plantegrupper. Fra ettårige (såkalte sommerblomster) og toårige planter, stauder, prydgress, busker, urter, eksotiske frukter, trær og grønnsaker. Finner vi frø, enten de er i en kapsel, i et bær, i en nøtt eller inne i en frukt, kan de sås.

Plantens opprinnelse avgjør hvordan og når frøet skal sås for at det skal spire. Frø fra busker, trær og stauder trenger gjerne flere ukers kuldeperiode (kaldstratifisering) for å spire og bør sås i potter ute før jul. Når våren og varmen kommer, vil frøene spire. Frø fra eksotiske planter fra varme strøk trenger et helt annet stell for å spire. Disse krever varme og tilleggslys fra vinter/tidlig vår for å rekke å blomstre i løpet av vår korte sesong, mens andre, som ringblomst, solsikke, agurkurt og kornblomst, kan sås direkte i bedet om våren. Uansett hvilken plantegruppe eller hvilken himmelretning frøet kommer fra, vil avkommet alltid få egenskaper fra både far og mor. Resultatet av frøformering kan med andre ord tilføre hagen noe helt nytt og spennende, eller noe helt ubrukelig … Så er vi ute etter en spesiell farge eller en annen konkret egenskap, er ikke ”blomst og bie”-formering det beste. Da må vi satse på andre metoder – men det er en annen historie.


FRØFAKTA


frohusHVOR ER DET IKKE FRØ?

Hos noen arter er det slik at mor og far ikke lever sammen. Da finner vi hunnblomstene på én plante og hannblomstene på en annen. Innen disse planteartene vil vi bare kunne høste frø fra hunnplantene. Vi sier at plantene er særbu. Det motsatte, der vi finner både hann- og hunnblomster på samme plante, kalles sambu. Hos planter med såkalte fylte eller doble blomster vil vi heller ikke finne frø. Ofte er pollenbærerne eller fruktbladene omdannet til kronblad, noe som gjør at slike blomster ikke er fertile.

FRA HAVETS BUNN

Verdens største frukt likner en dobbel kokosnøtt og kommer fra palmen Lodoicea maldivica. Det tar 7–8 år før en frukt modner, og én nøtt kan ha diameter på 40–50 cm og veie 15–20 kilo. Fordi nøttene gjerne drev i land med bølgene, trodde man tidligere at fruktene vokste på en plante på havets bunn, derav navnet Coco de mer.

SPREDNING

En plante kan ikke flytte seg til det mest gunstige oppvekstmiljøet på egen hånd, de er avhengige av transport.

  • VIND Mange frø er derfor utstyrt med en ”fallskjerm” slik som løvetann, eller med seil, slik vi ser hos flere trær som alm, lønn og lind, for å fraktes av vinden.
  • DYR Andre frø er utstyrt med mothaker som lett fester seg til pels.
  • FUGL Planter med smakfulle bær lokker til seg fugler for å få hjelp til å spre frøene sine. Bærene spises og rensede frø slippes ut med avføringen.
  • INSEKTER Blåveis og snøklokke har en snedig måte å spre sine frø på. Frøet deres har et søtt vedheng, elaiosom, som frister maur til å forsyne seg. Selve frøet har ikke mauren bruk for, så disse kastes ut av tua, langt fra morplanten.