Eng – den beste humlematen

Eng – den beste humlematen

I disse humletider har det vært mye snakk om å lage eng i hagen. Vi besøker Botanisk hage i Oslo for å lære hvordan proffene gjør det.

tekst og foto marianne utengen

Ved siden av det såkalte Oslofeltet, i en skråning rett nedenfor fjellhagen, koker det av humler og andre pollinerende insekter. Jeg har fått med meg Kristina Bjureke, botaniker og universitetslektor med ansvar for undervisning og formidling, ned til den relativt unge enga i Botanisk hage. Hun skal fortelle oss hvordan de gikk fram da de skulle lage eng.

Der ingen skulle tru …

Enga på Tøyen ligger i en tørr skrent som baker i sola. Og ved første øyekast ser det ut til å være bare én blomsterart her, enga er helt sjokkrosa av engtjæreblom.

– Ja, nå er det engtjæreblomen som dominerer. Særlig her øverst på bakkekammen, der det er ekstra tørt. Men for én uke siden var det marianøkleblom som dominerte i enga. Og slik går det gjennom sesongen. Når noen arter blomstrer av, tar andre over, sier Kristina.

Og når jeg klarer å se forbi de sjokkrosa blomstene, ser jeg at det vokser et utall forskjellige blomstrende planter, og også gress, i enga. Mange av dem er kjente naturplanter, men også flere ukjente.

– Det er faktisk 60 forskjellige arter her. Målet mitt er 75, sier Kristina, som er ingeniøren bak enga. Det er hun som har høstet frøene, sådd og plantet.

          
Flekkgriseøre                                                                                 Grov nattfiol                                             Kattefot

Slåttemark eller blomstereng

En slåttemark er en gammel eng som er blitt til av seg selv etter mange år med slått. En slåttemark er med andre ord et rent naturprodukt, uten tilsetting av frø. I en slåttemark vokser kun såkalt stedegne arter og naturtypen slåttemark er rødlistet og en truet naturtype.

– Når vi sår til et område for å lage eng i hagen blir det ingen slåttemark, men en blomstereng. Men for en humle har dette ingen betydning, sier Kristina.

– Det har heller ingen betydning om enga har færre arter enn denne, ti er en fin start i hagesammenheng. Det går fint å starte med noen få arter og tilføre flere etter hvert som man høster frø og dyrker fram plantene. Syns man at enga er for liten, kan man utvide arealet etter hvert, tilføyer hun.

– Det viktigste er at plantene har blomstring som fordeler seg over hele sesongen, og at enga ikke er større enn at du orker å stelle og følge den opp, sier Kristina.

– For insektene er det heller ikke viktig at artene kommer fra nærområdet. Men for meg som er biolog er det viktig. Jeg anbefaler alltid å bruke stedegne frø, framfor å så inn fremmede arter i hagen. Å høste frø i naturen er dessuten enkelt og billig, sier Kristina.

– Se deg ut noen fine grøftekantblomster om sommeren og kom tilbake på høsten når frøene er modne. Du skal ikke høste frø dersom er det få planter. Men er det godt med planter der, er det fritt fram, med mindre du er på innmark, da må du høre med grunneier, understreker Kristina.

Slik ble enga til

For at enga skulle bli mest mulig autentisk og lik en ekte slåttemark, er alle frøene høstet i nærområder rundt Oslo og i Akershus.

– Egentlig er dette et plagiat av en slåttemark fra Akershus. Etter at vi hadde fjernet gresstorva på hele området, gravd ned 40 cm og fjernet all jord for å bli kvitt rotugress som løvetann og ugressklokka, fikk vi blant annet tilført jord fra en urterik, gammel slåttemark i Akershus. Sammen med 1/3 grussand, 1/3 torv og 1/3 egenlagd kompost er det grunnlaget for enga her, forklarer Kristina.

– Arbeidet med vår eng startet høsten 2012. Da høstet vi de fleste frøene. Blåfjør, denne skarpt blå her, fant jeg for eksempel frø av ved Linderudsenteret.

I løpet av vinteren 2013 sådde vi frøene så de skulle få sin nødvendige kuldeperiode. For å få best mulig kontroll på hva som spirte og når de spirte, valgte vi å så i jiffypotter. Men det er fullt mulig å så frøene direkte i enga. Utplanting foregikk hovedsakelig i mai 2013. Vi plantet ut stort sett uten system, men de tørketålende plantene ble plantet øverst i bakken, der jorda blir tørrest. Første slått ble gjort august 2014, forklarer Kristina.

– Det viktige når en skal lage eng er at området en velger er tørt og magert. Slåttemarkene var ofte næringsfattige restområder der andre planter ikke trivdes. Dette etterlikner vi når vi dyrker eng. For å holde jorda næringsfattig må vi fjerne avklippet etter slått. Får det ligge, brytes det ned og fører næring tilbake til jorda og plantene, forklarer Kristina.

– Dyrkingsmåten i enga har framelsket noen planter fremfor andre. Vi ser ofte at typiske engvekster har en lav rosett. Med en slik voksemåte kunne planten raskt gjenoppta veksten etter at ljåen hadde gjort jobben sin.

Kristina snakker om de ulike artene som om de er gamle kjente. Men alle er, overraskende nok, ikke like velkomne.

– Ryllik har det blitt for mye av og småsyren må ikke få ta over. Den fikk lov til å frø seg og er overalt i år, sier Kristina og napper opp flere planter mens hun snakker.

Den lille, rødraklede unnselige planten, som for all del ikke må forveksles med engsyre…