Chili

Chili

Chili er i dag verdens mest utbredte krydderplante og det anslås at 2/3 av verdens befolkning bruker chili i matlagingen daglig. Det sies at har en begynt å like chili er det vanskelig å slutte. Chili kommer opprinnelig fra Sør Amerika, men dyrkes i dag i Asia, Afrika og deler av Europa.

Chili inneholder capsaicin som gir den karakteristiske meget sterke smaken. «Heten» sitter i stilken før chilien blir høstet, men når chilien høstes vandrer væsken ned i membranen og fordeler seg ut i frøene og på innsiden av chilien. Både chili og paprika tilhører søtvierfamilien, men innholdet av capsaicin i chili er 30 ganger så høyt som i paprika, noe som medfører ulik bruk. Smaken er gjerne sterkest hos de mindre typene chili, mens de lengre og større variantene kan være noe mildere. Chili har ofte en spiss fasong, men kan variere mye i lengde, farge og styrke (figur 8). Det finnes mange forskjellige varianter av chili som selges fersk, tørket eller røkt. Kjente varianter er jalapeno og habanero.

Dyrking

Chili bør forkultiveres innendørs i januar-mars før den settes ut på et lunt, solrikt og varmt sted eller i veksthus. Så tynt i fuktet såjord og sett pottene varmt ved om lag 22 °C. Når frøene har spirt og er priklet til en plante per potte, settes plantene noe kjøligere og lyst. Chili kan plantes ut i næringsrik, veldrenert jord når nattetemperaturen er over 8 °C, men egner seg også som potteplante i en lun krok på en balkong. Plantes den ut på friland bør plantene dekkes med fiberduk vår og høst. Både plante- og radavstanden bør være 40 centimeter. Plantene blir 60-120 centimeter høye avhengig av hvilke sorter som dyrkes. Når plantene begynner å danne frukt anbefales det å ta vekk det første fruktemnet slik at de øvrige fruktene blir større.

Sesong

Alle umodne frukter er grønne, men noen skifter farge til rød, fiolett, rødgul eller gul osv. når de modner. Fruktene kan høstes umodne eller når de har fått den endelige fargen sorten skal ha. Høstingstidspunktet avgjøres også om chilien skal brukes fersk eller tørket.

Bruk

Chilifrukter har meget sterk smak og en perfekt chili skal være blank med sterk farge, saftig, sprø og fri for mørke flekker. Chili inneholder noe A-, B- og C- vitaminer, men brukes i så liten mengde at det har lite ernæringsmessig betydning.

Før bruk fjernes chiliens stilk og frø og deretter kan den kuttes i tynne skiver som kan brukes rå i gryter, fylles, stekes lett eller forvelles til bruk i mange typer meksikanske eller italienske retter. Chili kan gjerne brukes til taco eller på pizza, men husk at det har en sterk, nesten brennende smak. Den kan også brukes som krydder og legges hel i gryteretter, men bør da tas ut før servering.

Brennende het eller søt og mild

Smaker man på en sterk frisk chili uten tilbehør, utløser capsaicin en intens smertefølelse på tungen. Hjernen settes i beredskap og sender signaler om å dempe smerten. Capsaicin gir likevel en følelse av velbehag og noen mener at man kan bli avhengig av chili. Smaker man på en chili som gir ubehag og smerter kan det døyves med brød, kokt ris, melk, agurkskiver dyppet i yoghurt eller noe søtt. Det er ikke uvanlig at det settes fram en skål med sukker til sterke supper i

Thailand, eller yoghurtdrikken lassi etter et sterkt måltid i India. Et annet råd er å drikke vann, men ikke svelge fordi når tunga ikke er i kontakt med luft, virker smerten noe dempet. Uansett går ubehaget over i løpet av et kvarters tid. Det positive er at chili får i gang blodsirkulasjonen og en begynner å svette. Det er årsaken til at det spises mye sterk mat i varmere strøk, siden svette avkjøler kroppen.

Det finnes hundrevis av forskjellige chilivarianter, men det krever både tid og kunnskap å bli kjent med denne hissige, men svært så anvendelige lille frukten. Brukes den riktig vil den tilføre smak, sødme og karakter i matlagingen. En må ikke la seg avskrekke etter en sterk chiliopplevelse. Chili er uunnværlig i både det latinamerikanske og det asiatiske kjøkkenet. Det finnes utallige sorter chili, fra råsterke til de helt milde. De mildeste chiliene, som paprika, er overhodet ikke “brennende”. For å indikere styrken på de ulike chiliene benyttes Scoville-skalaen som er oppkalt etter den amerikanske farmasøyten Wilbur Scoville (1912) og viser innholdet av virkestoffet capsaicin i chili og spenner fra 0 til 16 000 000. Smak deg frem til en chili med riktig styrkegrad for deg.Tabell 1 viser de forskjellige chiliene markert på Scoville-skalaen.

Tabell 1. Scoville-skalaen:

Scoville enhet Chilitype
15 000 000–16 000 000 Ren capsaicin
2 000 000–5 300 000 Pepperspray
350 000–580 000 Red savina habanero
100 000–350 000 Habanero, Scotch bonnet
100 000–200 00 African Birdseye
50 000–100 000 Thai, Malaqueta
30 000–50 000 Cayenne, Aji, noen Chipotle
10 000–23 000 Serrano, noen Chipotle
4 500–5 000 New Mexian var. av Anaheim, Hungaran wax
2 500–8 000 Jalapeno, Hollandsk chili
1 500–2 500 Rocotillo
1 000–1 500 Poblano
500–2 500 Anaheim
100–500 Vanlig svart pepper (ikke Capsicum spp.)
0 Paprika, søt spiss paprika

Botanisk navn: Capsicum spp.
Norsk: chili
Engelsk: Chillies, Hot peppers
Tysk: Peperoni, Gewürzpaprika
Fransk: chili, piment fort
Italiensk: peperoncini