Avvikling av grunnstøtten

Landbruks- og matdepartementet foreslår total avvikling av grunnstøtten i statsbudsjettet for 2018. For Hageselskapet betyr det et kutt på 1,1 millioner kroner. Dette er svært nedslående, sier direktør Tove Berg.

For det første reiser det noen viktige prinsipielle spørsmål om hvordan Regjeringen ser på verdien av det samfunnsnyttige arbeidet som frivilligheten bidrar med i landet vårt generelt sett. For Hageselskapet spesielt betyr det innskrenkede muligheter til å formidle svært etterspurt, dagsaktuell og samfunnsnyttig kunnskap om f.eks. biologisk mangfold, god plantehelse, folkehelse, ernæring og matkultur, sier hun.

Statsråden mener at det er krevende og problematisk at en rekke organisasjoner får direkte støtte til drift, uten at det er knyttet til prosjekt. Også i forrige års statsbudsjett ønsket statsråd Dale å kutte ut grunnstøtten til fordel for prosjektstøtte. Dette fikk han ikke gjennomslag for, og med god grunn.

Organisasjoners behov for frie midler er godt og grundig kommentert og beskrevet, ikke minst i en rapport som KPMG leverte på oppdrag fra Kulturdepartementet i fjor. Her heter det at en mer utbredt bruk av flerårige støtteordninger og avtaler vil redusere ressursbruk på søknader, tilrettelegge for bedre og mer langsiktig planlegging, og legge grunnen for sterkere og mer selvstendige organisasjoner.

Organisasjonens kapasitet svekkes når store ressurser må brukes til å skaffe nye ressurser, og vi får et større fokus på å tilpasse oss de offentlige finansieringskildene, enn på våre egne formål og prioriteringer.

Frivillig sektor står for en årlig verdiskapning på over 125,5 mrd kroner, noe som tilsvarer om lag 5% av BNP i 2014. Budsjettposten det her er snakk om beløper seg til ca 30 mill. kroner fordelt på 30 organisasjoner.

Et mangfold av organisasjoner spiller en viktig rolle i den norske velferdsmodellen. De er pådrivere for politisk, sosial og økonomisk utvikling og løser nødvendige og viktige samfunnsoppgaver. For svært mange innbyggere er organisasjonene også den letteste veien inn til deltakelse i det norske demokratiet. De midler som bevilges er en billig investering som kommer samfunnet til gode på mer enn en måte.

Mange av de problemstillingene som Hageselskapet er engasjert i, jobbes med over lengre tidsperioder enn ett år, og det er et klart behov for mer langsiktighet i organisasjonens arbeid. Kunnskapsspredning på områder som miljøarbeid og biologisk mangfold, god plantehelse, folkehelse, ernæring og matkultur er eksempler på slike temaer.

I 2015 utførte to av tre nordmenn frivillig arbeid, og det er i lokalmiljøet at disse verdiene skapes

For at den høye deltakelsen i frivillig sektor skal føres videre og organisasjonene skal fortsette å fylle sine funksjoner i demokratiet og velferdssamfunnet, må det offentlige bidra med rammevilkår som fremmer frivilligheten. Tilskudd i form av driftstøtte bidrar til å skape verdier så vel på kort og lang sikt for enkeltmennesket, familien og samfunnet.

Som organisasjon har Hageselskapet et bredt nedslagsfelt med kort vei direkte til en særlig dedikert målgruppe. Våre hagelag er en særs viktig ressurs for formidling av kunnskap og for å tilføre ny kunnskap om lokale forhold. Helt siden før Landbruksdepartementet ble opprettet, har Hageselskapet vært en viktig bidragsyter og ressurs innenfor landbrukspolitiske satsingsområder.

Våre verdier og kjerneområder er, og har hele tiden vært sammenfallende, og helt i tråd med departementets kriterier for tildeling av midler.

Landbruks- og matdepartementet skriver i sin begrunnelse for å fjerne den statlige støtten at «Løyvinga til organisasjoner over kap. 1138, post 70 har over fleire år i stor grad vore ei vidareføring av støtte til dei same organisasjonane. Dette har gitt mindre rom for nye organisasjonar for å få støtte, og på den måten har ikkje ordninga bidratt til å fremje større mangfold av organisasjonar og meir frivilligheit». Statsråd Dale uttaler videre at på grunn av et stramt budsjett har de måttet prioritere hardt.

Med tanke på den verdiøkningen som Hageselskapet og andre frivillige organisasjoner bidrar til i samfunnet, er en slik prioritering vanskelig å forstå. Det må være mulig at nye organisasjoner skal komme til, uten at andre viktige organisasjoner som bidrar sterkt til å oppfylle landbrukspolitikken skal fjernes eller få redusert sin støtte til opprettholdelse av drift. Med unntak av regjeringspartiene, har samtlige partier foreslått økte bevilgninger til denne posten i sine alternative budsjetter gjennom flere år. En økt bevilgning ville gitt rom for statlig driftstøtte til flere organisasjoner, avslutter hun.