Aspargesprat

Nils Opdahl er en erfaren aspargesdyrker som ønsker råd om hvordan han kan gi aspargesbedet sitt et løft. Hageselskapets fagekspert Gustav Redalen svarer.

Unge aspargesplanter ser sarte ut men er mer robust enn man skulle tro
Etter 1-2 år kan plantene plantes ut, helst på lett, varm, ugressfri og humusrik jord

Siden 28. april har vi høstet vi 6,5 kilo finfin asparges fra vår knapt 12 kvadratmeter store ”åker”, forteller Nils Opdahl.

Dyrking av asparges kan anbefales. Det er i utgangspunktet ganske enkelt og antagelig ganske lønnsomt siden fersk asparges er kostbart. Aspargesdyrking passer dessuten perfekt for urbane hageentusiaster siden arbeidet gjøres om våren og fram til St. Hans, eller det kan vente til slutten av august, altså utenom tiden da de fleste er på ferie.

Artikkelen er hentet fra Norsk Hagetidend nummer 4/2016

Vi sådde våre første aspargesfrø i 1988 og plantet ut de første plantene i den nåværende åkeren i 1991.

Allerede et par år senere hadde vi mer asparges enn vi drømte om da vi startet. Kronårene var fra 1994 til omtrent 1998. Trinnvis lot vi asparges overta plassen til andre grønnsaker, slik at vi i omtrent 15 år bare har dyrket asparges i denne åkeren – om det må være tillatt å bruke et så pretensiøst ord om våre 12 kvadratmeter.

Da avlingene avtok tok vi konsekvensen av at asparges egentlig er en strandplante. Vi kjøpte sekker med skjellsand og ferdigjord, tilsatte tang og malte opp skjell og bein i kompostkvernen, og gjødslet jevnlig med handelsgjødsel og egen kompost. Og så har vi tilsatt sand, støpesand av vanlig type og grovhet. Dette hjalp – tror vi. Avlingene økte i alle fall igjen.

Nå ser vi imidlertid at det er på høy tid å treffe noen nye tiltak, som vi vil gjennomføre over noen år slik at vi ikke før drastiske avbrudd i aspargesdyrkingen.

Vi holder til på Nordstrandsplatået i Oslo. I utgangspunktet har vi ganske tung, moldholdig leirjord, som til tross for ovennevnte tiltak fortsatt preges av å være noe stiv og tung. Vi har derfor antagelig langt igjen før vi har optimale forhold for asparges. Jordanalyse har vi aldri prøvd.

Hunnplanter

En annen ”synd” er at vi så langt ikke har luket bort hunnplantene. I den eldste delen av åkeren er det derfor etter hvert blitt veldig mye hunnplanter. De får jo med seg den beste delen av vekstsesongen hvert år siden de ikke høstes, i motsetning til hannplantene, der plantene høstes kontinuerlig fra ca. 1. mai til 23. juni. Hannplantene blir derfor etter hvert utkonkurrert.

En av grunnene til at vi har kviet oss for å fjerne hunnplantene er at vi har satset på formering av nye planter ved selvsåing. Den andre grunnen er at vi har vært redde for å skade rotsystemet for hannplantene ved å fjerne hunnplanter.

Perfekt aspargesjord

Det vi nå vurderer er å utvide åkeren med en fjerdedel ved å ta bit av plenen og lage en perfekt aspargesjord før vi planter til med unge planter. Samtidig spar vi opp den eldste delen av den nåværende åkeren, som domineres av hunnplanter, oppgraderer jorden og starter på nytt med unge planter der.

Høsting av asparges. Foto: Pixabay
Når høstingen er ferdig, vokser plantene seg store. Da trenger de støtte

Vi ønsker råd om hvordan vi kan opparbeide perfekt aspargesjord. Videre ønsker vi Hageselskapets vurdering av om vi bør la den eldste delen av åkeren hvile, eventuelt ta den ut av aspargesproduksjonen.

 

 


FAGEKSPERTEN SVARER

Det er interessant at dere har dyrket asparges så lenge og har lykkes såpass bra, svarer Gustav Redalen. Van­lig omløpstid på et aspargesfelt er 10–15 år, så det virker fornuftig å fornye feltet. Asparges trives, som du selv er inne på, best på lett sandjord, men nå er det ofte slik at sandjord i Norge er relativt sur. Derfor er det mange steder aktuelt å tilføre noe kalk, f.eks. et par kg kalksteinsmel eller dolomitt­kalk per 10 kvadratmeter med 4–5 års mellomrom. Bruk av skjellsand, som dere har brukt, er et godt alter­nativ. I tillegg bør det gjødsles relativt rikelig, gjerne med kalksalpeter, som også har en viss kalkvirkning.

Bland inn sand og kompost

Det er fornuftig, slik dere har gjort, å tilsette sand og kompost på steder der det er tung jord. Før dere skal etablere det nye aspargesfeltet – der det nå er moldhol­dig leirjord – ville jeg tilføre rikelig med både vanlig sand og skjellsand, dersom dere har tilgang på det, og blande jorden godt. Dessuten ville jeg tilføre kalk og gjødsel – gjerne kompostert naturgjødsel – før jorden bearbeides og før det skal plantes. Dekk gjerne jorden med vevd plastduk og legg et tynt lag hagesingel på toppen. For hver plante lager dere et hull med 10 cm diameter. Hullet kan etter noen år utvides, etter hvert som plantene blir større.

Høster vel lenge

Ifølge det du skriver, synes jeg dere høster for lenge. Fra 1. mai til St. Hans blir nærmere to måneder. For at plantene skal få styrket røttene slik at det blir god avling også i kommende år, bør det ikke høstes lenger enn en måneds tid. Dette kan være en av grunnene til at det etter hvert er blitt så stor dominans av hunn­planter i feltet.

Jeg støtter fullt ut din anbefaling om å dyrke asparges til eget bruk. Frisk asparges er en relativt dyr grønnsak og plantene er dessuten dekorative. Det er bare så synd at det først går fra ett til to år fra såing før plantene er klare til å settes ut i produksjonsfeltet, og at en deretter må vente et par år før det er aktuelt å begynne høstingen. Det burde vært mulig å få kjøpt utplantingsklare planter, slik at ventetiden fra sådd til avling ble kortere.

Medlemsfordel: Få svar fra Hageselskapets fageksperter