Amok på hagesenteret

Amok på hagesenteret

Har du akkurat fått din første balkong eller hageflekk og er på vei til hagesenteret med vidåpen lommebok mens fantasien løper løpsk? Da er det et par ting du bør tenke gjennom først.

Det er fullt mulig å skape drømmehagen og samtidig bevare fornuften, men uten en plan er det lett å komme hjem med en masse planter og utstyr som slett ikke passer for din hage eller veranda. Kanskje er du som meg, som først og fremst ser på farger, og som ønsker meg en eksotisk, fargesprakende hage som blomstrer hele sommeren og som ikke trenger all verdens stell?

Jeg tok med meg Hageselskapets gartner Marianne Utengen til Plantasjen Koteng, og fikk en grundig innføring i hva en nybegynner bør tenke på.

Jord

Allerede i jordhjørnet er forvirringen tilnærmet total, det er jo så mange forskjellige typer å velge mellom! Jeg blir stående rådløs foran rekken med jordsekker, mens Marianne iler til.
– Det er egentlig ganske enkelt: Er du i tvil, spør om hjelp, sier hun.
– Glem alt om spesialjord til roser og så videre. Du trenger ikke dyr spesialjord til vanlig beplantning. God hagejord er alt du behøver. Jeg sier også nei til krukkejord. I billig jord er det mye torv, som er en begrenset ressurs, så les nøye på baksiden av sekken før du bestemmer deg, fortsetter hun.HT0514_Plant_4277

Surjordsvekster, som rododendron og lyngvekster, er de eneste som trenger spesialbehandling med surjord og surjordsgjødsel.
– En tommelfingerregel er at jo høyere andel kompost, jo bedre. Jeg anbefaler alle å forbedre hagejorda med kompost, som ofte kan kjøpes billig på gjenvinningsstasjonene, både løst og i sekk. Det er en billig måte å få bedre jord på. Selv kjøper jeg hele paller med kompostjord i sekk, og flere ganger i året blander jeg også inn kugjødselkompost. Det er godt for jorda og har langtidsvirkende gjødseleffekt, sier Marianne.

Da vi kommer til pallen med rosejord blir hun streng i stemmen.
– Rosejord er bare tull! Kjøp vanlig plantejord og tilfør kompost. Å kjøpe rosejord er som å kjøpe sitronmajones, sier Marianne. – Men å variere mellom ulike gjødselprodukter er bra. Hver gjødselpose har sin oppskrift og dosen næringsemner varierer fra pose til pose.

Potter

Har du begrenset plass, er potter det beste tipset for å lykkes. Men hvis uteplassen er helt tom, enten det er en balkong, veranda eller rekkehushage, hvor i all verden skal du begynne?
Jeg finner ei gul, fin potte, men Marianne vender tommelen ned.
– Neineinei, den er altfor liten! Du må velge store potter du kan plante i. Hvis du kjøper en liten potte og setter for eksempel en krydderplante oppi uten å ta av plastpotta, vil den være vissen før du kommer hjem fra jobb, sier hun og understreker:
HT0514_Plant_4238– Alt som settes ut må plantes om! Du dypper først potta i ei bøtte med vann, og når det slutter å ploppe, er den klar til å plantes. Og alle pottene må ha dreneringshull, slik at overflødig vann kan renne ut. Har du har plass til det, ville jeg gått for de aller største pottene – jo større, jo bedre. Heller én stor potte, enn tre små. Og så vil jeg disse pottesettene til livs, ikke kjøp sett, kjøp heller ei diger potte til 700 kroner og dropp alt annet. Hvis du legger litt mer penger i det og går for kvalitet, får du ei potte med ordentlig glasering som ikke er porøs. Det har også kommet mye fint i lette materialer som er isolerende, sier hun. For selv om pottene bunnfryser om vinteren, fins det faktisk en del vekster som kan overvintre i potter.
– For eksempel noen stauder og en del hardføre trær. Men da er det viktig at å sjekke at potta tåler frost. I tillegg til at pottene må ha dreneringshull, må du legge lecakuler i bunnen.
– Ellers blir det som ei myr nede i potta. Først lecakuler, som dekkes med en fiberduk, så fyller du på med jord. Sommerblomster i små plastpotter er ment å skulle plantes om, de trenger mye mer jord enn de har i de små pottene, sier Marianne.

Og selv om jeg føler meg som en novise her jeg går rundt på hagesenteret, kan Marianne trøste meg med atdet fins folk som er enda mer amatørmessige enn meg.
– Jeg har vært borti de som setter hele potta, inkludert plastpotta, rett i jorda!HT0514_Plant_4301

Sommerblomster

Jeg faller pladask for en nydelig, blå blomst, som jeg godt kunne tenke meg å ta med hjem og nyte gjennom sommeren.
– En blå afrikalilje, det er ikke noe dårlig valg til en litt stor potte. Jeg har en slik hjemme, den er åtte år gammel. Den tåler ikke vinteren, men kan overvintre i kjelleren, så lenge det er rundt fem plussgrader. Sommerblomstene blomstrer som regel hele sommeren, og så dør de, i motsetning til stauder, som har kortere blomstringstid, men som kommer igjen år etter år, forklarer Marianne.

Jeg merker at jeg blir dratt mot alle de fantastiske fargene, men Marianne ber meg ta det litt med ro. – Pass på fargene, ikke bland for mange slik at det blir helt tivoli. Tenk gjennom hva slags farger som står til huset, de øvrige fargene på uteplassen og så videre.

En slik afrikalilje er et flott blikkfang og kan stå for seg selv. Men pass på så du ikke har for mange slike blikkfang, slik at de må konkurrere om oppmerksomheten, sier hun.Ifølge Marianne er det penere med én solitær, og så kanskje tre mindre og avdempede planter rundt.
– For eksempel én blå afrikalilje med tre hvite superpetunia rundt, det ville blitt fint, sier Marianne.

Hun understreker at utplantingsplanter må ha jevnt med gjødsling og vann hele sommeren.
– Og så er det veldig viktig å knipe avblomstrede blomster. Hvis ikke, vil de sette de frø. Dette stopper opp blomstringen. Kniper du derimot plantene hele sommeren, vil de fortsette å blomstre helt til høsten setter inn.

HT0514_Plant_4370Spiselige planter

Når det gjelder urter og krydderplanter er det én tommelfingerregel som Marianne gjerne vil formidle: Kjøp dem på hagesenter og ikke i matbutikken.
– Krydderplantene er dyrket for utplanting, og de du får kjøpt på hagesenteret har en mye bedre kvalitet enn de en kjøper på butikken, sier Marianne.
Hun understreker at enkelte krydderplanter, som basilikum, er frysepinner, akkurat som julestjernen.
– De tåler ikke under 15 grader. Alle kan få til en urtehage, det er ikke vanskelig, men også krydderplantene må plantes om, de trenger mer jord enn de har i plastpotta de kommer i. Krydderplanter er også ganske tørste, så pass på at de får godt med vann. En del krydderplanter kan du ha fra år til år, for eksempel oregano, timian og mynte. Men mynte bør ikke plantes direkte i et bed. Den bør dyrkes i ei potte eller liknende som avgrenser den fra fri jord, for den sprer seg voldsomt, sier Marianne.

Jeg får fryktelig lyst til å forsøke meg på en tomatplante, tenk så fantastisk å kunne spise selvdyrket tomat!
Men Marianne er skeptisk.
– Tomater er fristende, men det er vanskelig å få til mange steder. Sesongen er rett og slett for kort, det er lett å bli skuffet. Men du får kjøpt snedige små minidrivhus til å dyrke i, det gjør sesongen lengre. Tomatplanter med ferdige frukter vil selvsagt bli modne, sier hun. Marianne fraråder nybegynnere å forsøke seg på paprika og chili.
– Men sylteagurk er gøy, det er også potet, reddiker og gulrøtter, det er noe alle kan få til, sier hun

 

Lær mer om jord, jordforbedring og gjødsling – og om hvorfor vi bør begrense bruken av torv. Les mer om jord her