13 tips om kompost

13 tips om kompost

Med noen enkle grep kan hageavfall blir til den fineste kompostjord. Det er ikke spesielt vanskelig eller arbeidskrevende, og det krever ikke all verdens utstyr.

 

1) Varmkompost

Med varmkompost menes at en bruker en isolert kompostbinge . Gjør en det riktig og fôrer regelmessig, er varmkomposten aktiv og varm også om vinteren. Det betyr at en kan omdanne matavfall og hageavfall til jord, hele året.

2) Kaldkompost

Kaldkompost kan være en haug med hageavfall, eller ulike typer binger. Mange som bruker kaldkompost aktivt har flere binger. De sirkulerer mellom en til nytt avfall, en til delvis omdannet materiale og en til ferdig kompost.

 

3) Hvorfor kompost?

Komposterer du hageavfallet og mye av matavfallet, reduserer du mengden søppel og med det utslipp av karbondioksid. Du får mye gratis kompostjord og trenger ikke kjøpe så mye jord og jordforbedringsmidler.

 

4) God jordstruktur

Kompost er snadder for meitemarken og andre gode “jordarbeidere” som bearbeider jorda så den blir luftig og god for plantene vi dyrker.

 

5) Næringsrik

Kompostjord inneholder næringsstoffer som plantene trenger for å vokse. Etter hvert som organisk materiale brytes ned, avgis mineralstoffer som nitrogen (N) og fosfor (P) og blir tilgjengelige for plantene.

 

6) C/N forholdet

For å få en kompost til å gå, må det være et visst forhold mellomkarbon (C) og nitrogen (N). C får vi fra vedaktig avfall, for eksempel kvister og greiner, mens N kommer fra grønnsaksavfall, gressklipp o.l. Huskeregel: 3 deler mykt, grønt avfall (N) til 1 del vedaktig avfall (C).

 

7) Luft

For at avfallet skal brytes ned, må det komme luft til. Blir det for lite luft går prosessen sakte eller kan stoppe helt og komposten begynner å lukte. En varmkompost må luftes, det følger som regel et egnet redskap med når du kjøper bingen. En solid stokk kan også gjøre nytten. Har du en “snurrekompost” snurrer du den en gang eller to etter hver fôring. For kaldkomposten er et alternativ å lufte komposten med en greip eller liknende, et annet å fôre den med mye papp og papir. Et luftig lag med greiner i bunnen av haugen/bingen før du begynner å legge i kompostmateriale hindrer at komposten blir tett i bunnen.

 

8) Vann

Mikroorganismene og smådyra som bryter ned avfallet til kompost, trenger vann for å klare jobben. Men for mye vann fører til at lufta presses ut og vi får en tett kompost som lett kan begynne å lukte vondt og hvor omdanningsprosessen går sakte eller stopper helt. Huskeregel: komposten er for våt dersom det renner når en kryster en neve kompostmasse. Tilsett mer strø eller papir.

 

9) Hva skal i komposten?

Det meste av frukt- og grønnsaksavfall går i komposten. Det samme gjør kaffegrut, teposer, knust eggeskall, eggkartong, tørkepapir, strimlet papir, papp, gråpapir, strø fra kanin- og hamsterbur, litt aske etter vedfyring, alt vanlig grøntavfall som gressklipp, kvister, greiner og liknende. I en tett varmkompost kan en også legge kjøtt- og fiskerester, men pass på å grave det godt ned i massen slik at spyfluer ikke kan komme til og legge egg. Legger du slikt matavfall i komposten, må beholderen være tett, slik at rotter og mus ikke kommer til.

 

10) Hva skal ikke i komposten?

Katte- og hundeekskrementer, engangsbleier, olje, fett, glanset og laminert papir som melkekartonger o.l. Flerårig ugress bør drepes før det legges i komposten, for eksempel ved å steike røttene i sola. Syke planter og plantedeler skal ikke legges i komposten.

 

11) Hvor mye om gangen?

En toliters isboks er et godt målebeger for en vanlig varmkompostbeholder. Når boksen er full av mykt materiale (N), legges innholdet i komposten. Fyll på med treaktig materiale (C). Rør om for å blande luft inn i massen. Komposten liker regelmessig fôring, to ganger i uka om sommeren, helst hver dag om vinteren for å holde prosessen i gang.

 

12) Små biter

For å få best resultat og for at omdanningen skal gå raskt, er det lurt å dele alt som skal i varmkomposten i biter som ikke er større enn et egg. Ønsker en å bruke kompostkvern til å dele opp kvist og kvast fra hagen for å bruke som strø, er det best å velge en som knuser kvistene, ikke kapper dem. Ved å knuse kvistene blir det større overflate som nedbryterne får tak i.

 

13) Når er komposten ferdig?

En varmkompostbinge tømmes når den er full, eller en gang i året. Ved å sikte komposten før bruk, får du bort alle biter som ikke er helt omdannet. Etter tømming må komposten ligge og ettermodne. Det kan ta fra 2 – 6 måneder. Du kan bruke karsemetoden til å sjekke om komposten er ferdig til bruk: Strø noen karsefrø på komposten. Spiser komposten opp frøene, må den ligge litt til. Spirer karsen, er komposten ferdig.

 

Vil du lære mer om kompost?

Det fins mye informasjon om kompost både i bokform og på nettet. Ken Thompson har skrevet boka “Kompost” som gir en god innføring i mange ulike måter å legge kompost på. Grønn hverdag har mange gode tips på hjemmesiden sin www.gronnhverdag.no

 

 

Hva gjør jeg om …

 …. jeg skal reise på lang ferie?

Du kan stoppe omdanningsprosessen ved å tilføre strø og røre om.

Når massen er tørr, stopper prosessen.

 

…. varmkomposten min blir kald og slutter å gå?

Blir komposten kald om vinteren kan det hjelpe å stikke en 1,5 liters

flaske med varmt vann ned i massen. En neve sukker eller

sukkervann kan også sette fart på prosessen.

 

… dunken min stinker?

Årsaken er som regel av at komposten er for tett, det kommer ikke

nok luft til. Løsningen er å røre, røre og røre. Er massen for våt,

tilsettes mer strø.

 

…. prosessen stopper opp?

Er det lite futt i bingen, kan noen rekeskall blandet med strø få fart

på sakene. Litt urin, hønsegjødsel eller andre ting med mye nitrogen

(N) kan også brukes for å øke temperaturen. Ideelt sett bør

temperaturen i bingen ligge rundt 60 grader. Da dør de fleste

ugressfrøene.

 

…. det kommer maur og fluer?

Maur er et tegn på at komposten er for tørr og bør vannes. Mange

fluer og fluelarver betyr at komposten ikke er varm nok. Øk

temperaturen ved å tilsette litt ekstra nitrogen, for eksempel en neve

rekeskall. Larver og egg dør ved temperatur på ca. 50 grader.